Hovedside » Produksjoner » Ibsen og musikken » Grieg og Ibsen

Grieg og Ibsen

Av: Jens-Morten Hanssen


Edvard Grieg, 1880. Foto: E. Bieber
Ved årsskiftet overtok Grieg-året stafettpinnen etter Ibsen-året. Den ene døde storheten minnes etter den andre. I tilfellet Grieg og Ibsen er imidlertid overgangen den mest finstemte som tenkes kan. Forbindelseslinjene mellom de to åndskjempene er mange og dype. Peer Gynt har udødeliggjort dem begge, og dette verket lever nå bokstavelig talt et verdensomspennende liv som et "tre hoders trold". Som orkestersuitene (op. 46 og 55), som sceneversjon med Edvard Griegs musikk og som sceneversjon uten Griegs musikk. Men Peer Gynt var ikke det eneste Ibsen-verk Grieg tonesatte.

Møttes i fylla

Det aller første møtet mellom Grieg og Ibsen fant sted i Skandinavisk Forening i Roma julaften 1865. Grieg var da en bråmoden 22-åring, Ibsen femten år eldre. Julaften ble markert på behørig vis med taler og festivitas; Edvard Grieg noterte i sin dagbok Ibsen som en av mange talere, og dagen etter var det et fuktig "Gilde paa Levninger i den skand. Forening (...) Ibsen sprøitefuld" (se faksimile av dagboknedtegnelsen).

Ibsen på sin side må ganske raskt ha fått et positivt inntrykk av Grieg og sett et stort potensiale i ham. Overfor en venn karakteriserte han Grieg som "en prektig kar, en av dem som skal gi fremtiden sin retning". Og 30. mars 1866 skrev Ibsen følgende etter hvert berømte vers i Griegs minnealbum (se faksimile av originalmanuskriptet her):
Orpheus slog med Toner rene
Sjæl i Vilddyr, Uld af Stene.

Stene har vort Norden nok af; -
Vilddyr har det og en Flok af.

Spil saa Stenen spruder Gnister;
spil saa Dyrehammen brister!
I noe revidert form ble dette verset tatt med i Ibsens samlede verker under tittelen "I en Komponists Stambog".

To og et halvt år senere satte Grieg musikk til en tekst av Ibsen for første gang med "Margretes vuggesang" (Nu løftes laft og lofte) fra Kongsemnerne. Romansen er en av perlene i Griegs musikalske verk, og komposisjonen var foranlediget og inspirert av en lykkelig omstendighet i ekteparet Nina og Edvard Griegs liv. 10. april 1868 ble deres datter og eneste barn, Alexandra, født.

Bestillingsverket Peer Gynt

Men det var først i og med Peer Gynt at man kan snakke om et reelt samarbeid mellom Grieg og Ibsen. Peer Gynt var som kjent først tenkt som et blott og bart lesedrama fra Ibsens side. På ett eller annet tidspunkt endret han mening om dette. Og 23. januar 1874 sendte han et brev til Grieg fra Dresden, som skulle få enorme kulturhistoriske ringvirkninger. I sin helhet lyder brevet slik (faksimile av originalbrevet her):
Kære herr Grieg!

     Jeg henvender disse linjer til Dem i anledning af en plan, som jeg agter at iværksætte, og i hvilken jeg vil forespørge om De skulde ville være deltager.
     Sagen er følgende. "Peer Gynt", ­hvoraf nu et tredje oplag snart vil udkomme, ­agter jeg at indrette til opførelse på scenen. Vil De komponere den dertil fornødne musik? Jeg skal i korthed antyde for Dem, hvorledes jeg tænker at indrette stykket.
     Første akt bibeholdes helt, kun med nogle forkortninger i dialogen. Peer Gynts monolog side 23, 24 og 25 ønsker jeg behandlet enten melodramatisk eller delvis som recitativ. Scenen i bryllupsgården, side 28, må der ved hjælp af ballet gøres meget mere ud af, end der står i bogen. Hertil må en særlig dansemelodi komponeres, der fortsættes dæmpet lige indtil aktens slutning.
     I anden akt må optrinnet med de tre sæterjenter, side 57­-60, behandles musikalsk efter komponistens skøn, men djævelskab må der være deri! Monologen side 60-­62 har jeg tænkt mig ledsaget af akkorder, altså som melodrama. Det samme gælder scenen mellem Peer og den grønklædte kvinde, side 63­-66. Ligeså må der sættes et slags akkompagnement til optrinene i Dovregubbens hal, hvor dog replikkerne betydeligt skal forkortes. Også scenen med Bøjgen, der gives hel, må ledsages af musik; fuglestemmerne må synges; klokkeringning og salmesang høres langt borte.
     I tredje akt behøver jeg akkorder, men sparsomt, til scenen mellem Peer, kvinden og troldungen, side 96­-100. Ligeså har jeg tænkt mig et sagte akkompagnement fra side 109 øverst oppe og indtil nederst på side 112.
     Sågodtsom hele fjerde akt skal udelades ved opførelsen. I dens sted har jeg tænkt mig et stort musikalsk tonemaleri, der antyder Peer Gynts omflakken i den vide verden, amerikanske, engelske og franske melodier kunde klinge igennem som vekslende og atter forsvindende motiver. Anitras og pigernes kor, side 144-145 skal høres bag tæppet i forbindelse med orkestermusiken. Under denne skal tæppet gå op og man ser som et fjernt drømmebillede det nederst på siden 164 beskrevne tableau, hvori Solvejg som en middelaldrende kvinde sidder syngende i solskinnet udenfor husvæggen. Efter hendes sang ruller tæppet atter langsomt ned, musiken fortsættes i orkestret og går over til at skildre den storm på havet, hvormed femte akt begynder.
     Femte akt, der ved opførelsen betegnes som den fjerde eller som efterspil, må betydeligt forkortes. Musik-akkompagnement behøves fra side 195­-199. Optrinnene på bådhvælvet og på kirkegården udelades. Side 221 synger Solvejg og efterspillet ledsager Peer Gynts følgende repliker, hvorefter det går over i korene side 222­-225. Scenerne med knappestøberen og med Dovregubben forkortes. Side 254 synger kirkefolket på skogstien; klokkeringning og fjern salmesang antydes i musiken under det følgende indtil Solvejgs sang slutter stykket, hvorefter tæppet falder idet salmesangen atter klinger nærmere og stærkere.
     Således omtrent har jeg tænkt mig det hele og beder mig underrettet om hvorvidt De vil påtage Dem dette arbejde. Indgår De herpå, så henvender jeg mig straks til bestyrelsen for Kristiania theater, indleverer en rettet tekstbog og sikrer os på forhånd stykkets opførelse. Som honorar agter jeg at betinge mig 400 spedler, der deles lige imellem os begge. Jeg anser det utvivlsomt at vi også kan påregne stykkets opførelse i København og Stokholm. Men jeg beder Dem at holde sagen hemmelig indtil videre og at svare mig snarest muligt.

Brevet er uhyre interessant på mange måter. Ibsen skal etter sigende ikke ha vært spesielt musikalsk, men med sine detaljerte spesifikasjoner røper han her stor forståelse for hvordan musikk som en integrert del av dramaet kan høyne kunstverkets helhetsvirkning. Sammenligner man Ibsens "bestillinger" med Griegs ferdigkomponerte scenemusikk er det også bemerkelsesverdig å se hvor tro Grieg i grove trekk var mot dem.

Grieg brukte over et år på å komponere musikken til Peer Gynt. Han gikk i gang med arbeidet sommeren 1874, men slet med stoffet og hadde svært blandede følelser underveis i arbeidsprosessen. I et brev til sin venn Frants Beyer 27. august 1874 skriver Grieg:
Med Peer Gynt går det meget langsomt, og å bli ferdig til høsten er der ikke tale om. Det er et forferdelig umedgjørlig emne, enkelte steder fraregnet, som f. eks. der hvor Solveig synger, det har jeg også altsammen gjort. Og så har jeg gjort noe til Dovregubbens hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det af kukaker, av norsknorskhet og segselvnokhet! Men jeg venter meg også at ironien skal kunne føles. Især når Peer bakefter imot sin vilje nødsages til å si: "Både dansen og spillet var katten klore meg riktig pent". *
Verket ble fullført i August Windings sommerhus i Fredensborg i Danmark i slutten av juli 1875. I august måtte Grieg dra direkte fra København til Bergen, hvor hans foreldre lå dødssyke (de døde begge samme høst). Han ble derfor forhindret fra å ta del i innstuderingen av stykket ved Christiania Theater.

Urpremieren fant sted 24. februar 1876. Teatersjef ved Christiania Theater, svenske Ludvig Josephson, var regissør, mens teatrets kapellmester Johan Hennum var dirigent. Grieg selv så seg ikke i stand til å reise fra Bergen til Kristiania umiddelbart etter foreldrenes bortgang. I stedet sendte han 14. desember 1875 et brev på ikke mindre enn 28 sider til Johan Hennum. Innledningsvis i brevet skriver Grieg:
Saken er at meget og mangt i mitt partitur naturligvis ikke er uttrykt så klart som ønskelig kunne være og at jeg i den siste tid har oppdaget noen steder som kunne vært bedre instrumentert... Saken er jo at musikken i de færreste tilfeller er blott musikk; den beveger seg jo ut på glattis ved å karikere, og karakteriserer ofte på en så grovkornet måte at det just gjelder å gjøre virkningen så at publikum forstår meningen. *
Henrik Klausen som Peer Gynt, Christiania Theater 1876
Dramatiker og komponist var altså fraværende både under innstuderingen og premiereforestillingen, men tilsynelatende uten at det forsemret arbeidet med iscenesettelsen. Oppsetningen ble en enestående suksess. I sine memoarer karakteriserer Ludvig Josephson den som en "oafbruten seger". Om Griegs bidrag skrev Aftenposten: "Griegs Musik var særdeles virkningsfuld og sluttede sig paa en genial Maade til Situationerne." Oppsetningen ble spilt 25 ganger før sommeren og 11 ganger sesongen etter. Etter datidens målestokk var dette svært høye tall. Og oppsetningen hadde garantert blitt en gjenganger i det videre repertoaret, hadde det ikke vært for den skjebnesvangre brannen i Christiania Theater 15. januar 1877, hvor bl.a. Fritz Thaulows dekorasjoner og samtlige kostymer til oppsetningen ble fullstendig ødelagt.

Ikke ferdig allikevel

Peer Gynt skulle bli en livstidsbeskjeftigelse for Grieg. Da Dagmarteatret i København ti år etter Christiania Theater satte opp stykket, foretok Grieg et omfattende revisjonsarbeid av musikken og la inn fire nye stykker ("Brudefølget drar forbi" og tre av sine Norske danser, op. 35). Tittelrolleinnehaveren var den samme som ved Christiania Theater, Henrik Klausen, og suksessen gjentok seg. Om Griegs musikk skrev Illustreret Tidendes anmelder: "Og saa var der Griegs Musik, udført af forstærket Orkester under Ledelse af Hr. Axel Grandjean! Den alene burde kunne bære «Peer Gynt» gjennem mange Forestillinger."

Ved ytterligere to anledninger gjentok historien seg. Ved Christiania Theaters gjenopptakelse i 1892 med Bjørn Bjørnson som instruktør og tittelrolleinnehaver skjedde det nye endringer, bl.a. ble musikken til scenen med Bøygen utvidet. Og i forkant av Nationaltheatrets oppsetning i 1902 ominstrumenterte Grieg forspillet til første akt.

Griegs ufullendte?

I etterkant av urpremieren i 1876 motsatte Grieg seg trykking av partituret i sin helhet. Han var ikke fornøyd med orkestreringen. Først i 1890-årene begynte Grieg å sysle med en slik tanke, men av ulike grunner ble det ikke noe av det. I 1908, året etter Griegs død, tilrettela Griegs komponistkollega og venn, Johan Halvorsen, partituret for trykning hos forlaget C. F. Peters i Leipzig. Dette inneholdt imidlertid kun 23 nummer og hadde heller ikke korrekt rekkefølge på stykkene.

Den fullstendige og autoritative versjonen av partituret kom faktisk først da bind 18 av Edvard Griegs samlede verker forelå trykt i 1988 med Finn Benestad som utgiver (også da forlagt av C. F. Peters). Dette partituret inneholder 26 stykker i følgende rekkefølge:

Opus 23: Peer Gynt

AKT I
1. I bryllupsgården. (Forspill til Akt I)
2. Halling. (2. og 3. scene)
3. Springar. (3. scene)

AKT II
4. Bruderovet. Ingrids Klage. (Forspill til Akt II)
5. Peer Gynt og seterjentene. (3. scene)
6. Peer Gynt og Den grønnkledte. (Innledning til 5. scene)
7. Peer Gynt: "På ridestellet skal storfolk kjendes!" (Avslutningen av 5. scene)
8. I Dovregubbens hall. (6. scene)
9. Dans av Dovregubbens datter. (6. scene)
10. Peer Gynt jages av troll. (6. scene)
11. Peer Gynt og Bøygen. (7. scene)

AKT III
12. Åses død. (Forspill til Akt III og i 4. scene)

AKT IV
13. Morgenstemning. (Forspill til Akt IV)
14. Tyven og heleren. (5. scene)
15. Arabisk dans. (6. scene)
16. Anitras dans. (6. scene)
17. Peer Gynts serenade. (7. scene)
18. Peer Gynt og Anitra. (8. scene)
19. Solveigs sang. (10. scene)
20. Peer Gynt ved Memnonstøtten. (Innledning til 11. scene)

AKT V
21. Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet. (Forspill til Akt V)
22. Skipsforliset. (Mellom 1. og 2. scene)
23. Solveig synger i hytten. (5. scene)
24. Nattscene. (6. scene)
25. Pinsesalme: "Velsignede morgen". (10. scene)
23. Solveigs vuggevise. (10. scene)

Suitenes seiersgang over verden

På sett og vis er Peer Gynt mer å ligne med en potet enn en løk. Han kan brukes og tilberedes på mangfoldig vis. Ibsens Peer Gynt er iscenesatt på de forskjelligste måter. Med 100 aktører eller som monologforestilling. Kronologisk eller med handlingskronologien snudd på hodet. Som 1800-tallsdrama eller med handling lagt til vår tid. På samme måte fins Griegs musikk til Peer Gynt i utallige varianter.

Mest berømt er de to suitene opus 46 og opus 55. Det var takket være disse at Grieg i de siste tyve årene av sitt liv opplevde at hans musikk til dramaet ble en virkelig stor suksess i verdensmålestokk. Og til dels er det også slik at suitene er mere kjent enn Ibsens Peer Gynt, at tittelen mere assosieres med Grieg enn Ibsen.

Den første av suitene, opus 46, ble levert til Peters-forlaget 18. januar 1888. Den inneholder 1. Morgenstemning; 2. Åses død; 3. Anitras dans; 4. I Dovregubbens hall, og befant seg snart på konsertrepertoarer i både Europa, Asia, Afrika og Australia. I 1890-92 reviderte han orkestrasjonen til de fire nye stykkene som i 1893 ble trykt som Peer Gynt suite nr. 2, opus 55 (1. Bruderovet - Ingrids klage; 2. Arabisk dans; 3. Peer Gynts hjemfart; 4. Solveigs sang).

En kuriositet verdt å nevne i denne sammenheng er at Duke Ellington i 1960 spilte inn Griegs Peer Gynt Suiter med jazz-arrangementer, en innspilling som ble svartelistet i NRK og sett på som skjending av norsk kultur!

Ibsen-sangene

Ettervinteren og våren 1876 skapte Grieg Seks dikt av Henrik Ibsen (op. 25). Grieg var sterkt preget av sjelelige rystelser i forbindelse med foreldrenes bortgang året før, og Ibsens dikt fant en helt særegen resonans hos komponisten. I sterk kontrast til Peer Gynt med all sin fabuleringsrikdom og hang til uforpliktende lek representerte de utvalgte diktene en større grad av eksistensielt alvor. De gir konsentrerte, pregnante stemningsbilder med et almenmenneskelig budskap.

Seks dikt av Henrik Ibsen (op. 25)
1. Spillemænd
2. En svane
3. Stambogsrim
4. Med en vandlilje
5. Borte
6. En fuglevise

I biografien Edvard Grieg - mennesket og kunstneren av Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe fremheves "Spillemænd" og "En svane" som de mest betydningsfulle av stykkene. Sistnevnte karakteriserer biografene som "en juvel av edleste kvalitet, på høyde med det ypperste Grieg noen gang har skapt".

"Stakkars, store Ibsen!"

Grieg og Ibsen ble aldri personlige venner. De klarte ikke å åpne seg for hverandre, trolig først og fremst på grunn av Ibsens tilknappede personlighet. Dikteren John Paulsen og Edvard Grieg besøkte Ibsen i Gossensass i august-september 1876. I Mine erindringer skildrer Paulsen det første møtet slik: "Grieg forestilte meg. De alminnelige hilsener utveksledes. Ibsens ansikt uttrykte hverken glede eller mishag ved å se oss. Det var fullkomment rolig... Jeg stod like overfor en lukket fjellvegg - en ugjennomtrengelig gåte." *

Grieg næret kanskje mere sympati og empati for Ibsen enn han klarte å omsette i forholdet til ham, for da Grieg mottok budskapet om Ibsens død skrev han i et dagboknotat fra London 23. juni 1906: "Skjønt jeg var forberedet, virket efterretningen som et slag. Hvor meget skylder jeg ham ikke! Stakkars, store Ibsen! Han var ikke lykkelig, for det var som en isklump i ham som aldri fikk smelte. Men under denne isklump lå varm menneskekjærlighet." *

˜*˜

Litteratur: Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe, Edvard Grieg - mennesket og kunstneren, Oslo 1980 (kom i 3. utgave i 2007)

* Sitat gjengitt fra ovennevnte bok.

Lenker:
  • Grieg 07
  • Troldhaugen (Edvard Grieg Museum)
  • Bergen Offentlige Bibliotek - Edvard Grieg arkiv