Hovedside » Arkiv » Nyhetsarkiv » Hedda på hyttetur

Hedda på hyttetur

Av: Jens-Morten Hanssen

"Henrik Ibsen tett på"

Juni Dahr som Hedda. Foto: Anders Lien

lyder programerklæringen til Visjoner Teater, som 12. mai hadde premiere på Hedda Gabler i nyrestaurerte Sæterhytten på Dronningberget på Bygdøy i Oslo. Og det er vitterlig ikke mye om å gjøre. Dramaet om generaldatteren Hedda utfolder seg centimeter foran oss. Vi publikummere må stadig trekke til oss beina, så Jørgen Tesman i Lars Øynos langbeinte skikkelse ikke snubler. Hedda (Juni Dahr) har heldigvis diskresjon nok til å rette pistolen til tinningen og skyte seg på utsiden av Sæterhytten. Hadde hun ikke gjort det, hadde hun falt død om i fanget på oss.

Alle bilder: Anders Lien

Hvorfor har Juni Dahr og hennes Visjoner Teater satt opp Hedda Gabler i ei hytte? Vel, det passer med teaterkompaniets kategoriske imperativ: å spille teater, men aldri i teatret. Ut av de ærverdige teaterbygninger! For Guds skyld: bort fra hovedscenene! Denne gang har valget falt på et sted med en 150 år gammel Ibsen-tilknytning. En vakker augustdag i 1862 sto Henrik Ibsen akkurat her og leste opp sitt dikt i anledning åpningen av Sæterhytten som ble et forlystelsessted for både kongelige og byborgere. I 2011 gjenåpner det som serveringssted for Norsk Folkemuseum og Bygdø Kongsgård. Men først skal det en drøy måneds tid tjene som ekteparet Jørgen og Hedda Tesmans bolig.

Passer aristokratiske Hedda, selveste general Gablers stolte datter, inn i ei seterhytte? Definitivt ikke. Passer hun inn i Sæterhytten på vakre Dronningberget, korrekt nok "i den vestlige del av byen" (som det heter i Ibsens sceneanvisninger). Vel.

Denne anmelderen har stor sympati for Visjoner Teaters kunstneriske konsept. Kunst handler blant annet om å skape seg rom gjennom å begrense seg. I denne oppsetningen av Hedda Gabler er det mye som er skrelt vekk. Teatersminke, scenografi, lys- og lyddesign, tjenestepiken Berte og irriterende tante Julle. Det skaper rom for konsentrasjon om hva Hedda Gabler handler om. Det gir optimale rammer for ypperlig ensemblespill, noe vi også får. Det gir fullt fokus på spillet mellom de fem karakterene som virkelig betyr noe: ekteparet Tesman, assessor Brack, Thea Elvsted og Løvborg. De grupperer seg på sett og vis i to leire. De infame (Hedda, Brack og Løvborg) og de naive og troskyldige (Jørgen og Thea). Hedda Gabler handler om at the bad guys (Hedda, Brack og Løvborg) går til grunne på egen destruktivitet, mens the good guys (Jørgen og Thea) til slutt, noe rystet riktignok, men ufortrødent lever videre for å skape framtiden i Løvborgs geniale ånd.

Jørgen (Lars Øyno) og Hedda (Juni Dahr). Foto: Anders Lien. Klikk for større bilde.
Jørgen (Lars Øyno) og Hedda (Juni Dahr).
Thea (Line Verndal) og Hedda (Juni Dahr). Foto: Anders Lien. Klikk for større bilde.
Thea (Line Verndal) og Hedda (Juni Dahr).


Da Hedda Gabler kom ut i 1890 kalte Alfred Sinding-Larsen i Morgenbladet tittelfiguren for "et uhyggeligt Fantasifoster", et "Uhyre i Kvindeskikkelse". Nå har vi gjennom mange år lært å leve med henne, men hun er jo fortsatt ganske drøy. I Sæterhytten er Hedda i Juni Dahrs skikkelse riktignok infam og gemen, men ikke uhyggelig og uhyrlig. Og det spørs om ikke akkurat Hedda Gabler er et drama som trenger noe av det som Visjoner Teater enten har vært nødt til eller har valgt å skrelle bort i sin oppsetning.

Det mest problematiske er scenerommet og tiden (den sceniske og reelle, som her gjøres identisk). Oppsetningen starter med at Hedda står og betrakter og kommenterer de grønne bladene på linde- og hasseltrærne utenfor hytta. Det er mai, poengterer hun. I Ibsens original er det september og Hedda står og ser på det gule løvet. I Sæterhytten spilles stykket med full naturlig belysning. Det gjør at oppsetningen får et vårlyst, maibedagelig og himmelblått preg. Stykket kler kanskje best en bakgrunn av høst med tunge uværsskyer. Under premieren i går fikk vi det motsatte. I Visjoner Teaters konsept er det kunstneriske prisgitt rammer gitt av virkelighetens tid og sted: vær, temperatur og lysforhold. Men skal ikke kunst egentlig overskride virkeligheten?

"Tett på"-konseptet gjør at det er nærliggende å ty til den gode, gamle psykologisk-realistiske spillestilen. Vi er så nært på skuespillerne at en mere stilisert spillestil fort ville falt igjennom. Oppsetningen er besnærende fri for regipåfunn. Det er ikke på noe tidspunkt et savn. Det er likevel ikke realisme vi blir presentert for, men mer en type hyperrealisme. Det som skjer i Hedda Gabler er ikke hverdagslig. Juni Dahr og instruktør Tonje Gotschalksen har bearbeidet teksten på nennsomt og effektivt vis, men språket er ikke modernisert, tvert om. Uten blygsel sier skuespillerne nu, efter og De. Spillestilen til de enkelte skuespillerne er heller ikke fri for det teatrale. I et slikt konsept og på et slikt spillested tenker i alle fall denne anmelderen: minst mulig teatralitet. Vurdert slik kom de yngste på laget, Line Verndal som Thea Elvsted og Robert Skjærstad som assessor Brack, best fra det. Håkon Ramstad i den vanskelige rollen som Eilert Løvborg likeså. Men både Juni Dahr som Hedda og Lars Øyno som Jørgen Tesman skapte til tider det motsatte av det intenderte, i stedet for å bringe oss "tett på", skapte de distanse gjennom teatrale fakter, både i geberder, stemmebruk og replikkføring.

Nå kunne man naturligvis tenke seg at spennet mellom det mørke og brutale dramaet og de maiskjønne, lyse virkelighetselementene i og omkring Sæterhytten skapte en effektfull kontrastvirkning. For denne anmelderen uteble den. Resultatet ble en "tett på"-opplevelse som man følte burde ryste mer enn den egentlig gjorde. Dramaet utspant seg både innenfor og utenfor hytteveggene. Utesfæren ble effektivt dratt inn i dramaet. Hedda brenner Løvborgs manuskript i et svært stålfat foran inngangsdøra til hytta. Jørgen løper en æresrunde rundt hytta og jubler om kapp med fuglekvitteret da Hedda forteller ham at hun er gravid. (Eller er hun egentlig det? Her er motivet flyttet til det punktet i dramaet hvor Hedda er på sitt mest manipulatoriske i forhold til ektemannen.) Hedda retter som nevnt den gjenværende av general Gablers pistoler mot tinningen sin og trekker av under åpen himmel på utsiden av hytta. Men slik bringes også den blomstrende linde- og hasselskogen, maihimmelen og det flotte vårværet inn i scenerommet, noe som ikke nødvendigvis gir den rette resonansen.

Kanskje kan det virke urettferdig å la værforhold være en innvending mot oppsetningen. Men når på den annen side intensjonen er å bringe oss tett på Ibsen og Hedda Gabler, hvorfor kunne ikke Visjoner Teater ha lagt premieren til en høstdag i september?

˜*˜


Hedda Gabler spilles i perioden 12. mai - 17. juni.
Med: Lars Øyno, Robert Skjærstad, Line Verndal, Håkon Ramstad og Juni Dahr.
Idé og kunstnerisk konsept: Juni Dahr
Tekstbearbeidelse: Juni Dahr og Tonje Gotschalksen
Instruktør: Tonje Gotschalksen
Nettsted med billettsalg og informasjon: Visjoner Teater