Hovedside » Arkiv » Nyhetsarkiv

Nyheter 2010

Fjeldfuglen blir helaftens opera

Grusomhetens Teaters Fjeldfuglengjør suksess på teaterscener verden over: i Tyskland, England, Polen, Frankrike og nå nylig i India. Musikken til oppsetninga er skrevet av komponisten Filip Sande.

Filip Sande. Foto: Jens-Morten Hanssen
Filip Sande

Nå er han i ferd med å komponere en helaftens opera av stoffet. Vi møtte Filip Sande, som er født i Trondheim, til intervju og ba ham først forklare oss følgende forhold: Ibsen påbegynte Fjeldfuglen som romantisk opera i 1859. Han tok kontakt med Trondheims-komponisten Martin Andreas Udbye for å få skrevet musikk. Men Ibsen fullførte aldri librettoen, og prosjektet ble skrinlagt. Noen-og-hundre år seinere gjenfødes Trondheims-komponisten i form av Filip Sande. Han fullfører Ibsens plan.

Ibsen for nye tider: Ibsen i Kina 1918-2010

For andre gang på to år har jeg reist til Kina med Ibsen som mål og middel. Jeg dro for å overvære en danseforestilling av Et dukkehjem i Beijing og studentfestivalen International Ibsen Festival for University Students i Nanjing. Noen uker tidligere ble Fruen fra havet satt opp som tradisjonell Yue Opera i Hangzhou, samtidig med symposiet "Ibsen and Interculturalism in China". Senere denne måneden gjenopptas Lin Zhaohua Theatre Studios Bygmester Solness, med to av Kinas mest anerkjente film- og teaterskuespillere i hovedrollene. Interessen for Ibsen henger sammen med landets utvikling - og individets stilling.

Den afrikanske Ibsen

Jeg sitter i Kenya Airways KQ 702 på vei fra Nairobi til Lusaka for å delta i den aller første internasjonale Ibsen-konferansen på afrikansk jord. "Ibsen Through African Eyes" er konferansetittelen. Hvilken nasjonalitet har mine øyne, spør jeg meg selv. Siden flyet tok av fra Gardermoen i Oslo har jeg nilest Lonely Planets guidebok om Zambia. Jeg føler at øynene mine er i ferd med å bli afrikanske, i hvert fall kanskje ett av dem. Verden blir jo som kjent mindre og mindre. Globaliseringen gjør oss alle like. De første menneskene var afrikanere. Vel, i så fall var også Ibsen afrikaner. Og jeg, som afrikansk europeer, er på vei til et afrikansk slektstreff. Kanskje ikke så nøye at jeg ikke vet så mye om Zambia på forhånd.

Med Delhi Ibsen Festival til røttene av indisk kultur

I 2008 fikk tidligere lege, nå instruktør, lysdesigner og leder for det private Dramatic Art & Design Academy (DADA), Nissar Allana, i oppdrag av den norske ambassade i New Delhi å lede Delhi Ibsen Festival. Den tredje festivalen er nå under opprulling og forventningene er høye i Norge så vel som i India. Årets nye tilskudd er en studentfestival med fem produksjoner basert på Ibsens verker for videre å styrke utviklingen av et nytt perspektiv på Ibsen. En ny-introduksjon av Ibsens verker for unge har vært et av festivalens mål fra starten. Studentfestivalen går av stabelen mellom 22. og 26. september og Delhi Ibsen Festival mellom 30. november og 6. desember. I år vil festivalen fokusere på tradisjoner og ritualer fra ulike delstater, siden "India handler kun om sine delstater", sier Allana.

Festival Poster
The Delhi Ibsen College Festival plakat. Klikk for større bilde.

Ringve til topps i Ibsenstafetten

Ringve videregående skole i Sør-Trøndelag gikk seirende ut av årets Ibsenstafett med forestillingen "Heddas dukker". Finalen var en del av Ibsenfestivalen i Oslo og fant sted på Nationaltheatrets Amfiscene mandag 6. september. Det er andre gangen på rad at elever fra Ringve vinner Ibsenstafetten.

Kate Pendry vant Ibsenprisen

Kate Pendry. Foto: Dag Jenssen
Kate Pendry.
Foto: Dag Jenssen

Under en festaften i Skien onsdag kveld i forbindelse med Skien International Ibsen Conference ble Kate Pendry tildelt den nasjonale Ibsenprisen for 2010. Pendry var nominert til prisen sammen med Espen Aukan og Lars Saabye Christensen. Hun vant prisen for stykket Erasmus Tyrannus Rex og fikk utdelt prisen av kulturminister Anniken Huitfeldt.

Gresk frue på randen av vanvidd

Gjestespill fra selveste Grekenland. Det må bli bra. Det var jo der det hele starta med de dionysiske fruktbarhetsritualene for 2500 år siden. Dette kan de, tenkte jeg da jeg satte meg ned for å se I kiara apo ti thalassa, eller Fruen fra havet som er den hjemlige tittelvarianten. Men så er det Eirik Stubø som har regien da, kom jeg på. Hans iscenesettelser er så cerebrale. De taler til topplokket, men neglisjerer nærmest fullstendig de øvrige av kroppens sanser. Det toppa seg med hans Rosmersholm som åpna Ibsenfestivalen i 2008. Der skuespillerne bevegde seg i geometriske mønstre var det som å se et sjakkparti. Sjakk kan være kunst, bevares, men ikke scenekunst. Det var kjedelig.


Ellida (Maria Nafpliotou).

Borkman og malmen

John Gabriel Borkman er intenst opptatt av malm. Det er det første og det siste han snakker om i stykket som bærer hans navn. I scenen hvor han introduseres sammenligner han Frida Foldals pianospill med tonene fra den syngende malmen nede i gruvene. I siste scene, sekunder før han dør ved at en "malmhånd" griper ham om hjertet, snakker Borkman om "de bundne millioner; jeg føler malmårene, som strekker sine buktede, grenede, lokkende armer ut etter meg". Jeg har laga meg en lakmustest for oppsetninger av John Gabriel Borkman. Oppsetninga er bra i den grad den klarer å få malmen i stykket til å synge. Klarer Schaubühnes oppsetning i regi av Thomas Ostermeier det? I grunnen ikke.

Ibsen-tradisjonens nullpunkt

Det beste vi kan si om Ibsenmaskin, bestillingsverket til Ibsensfestivalens tjueårsjubileum, som sannsynligvis er ment som en lekfull og assosiasjonsskapende kommentar til norsk teaters Ibsen-tradisjon, er at ensemblet gir oss noen ubetalelige teaterøyeblikk, uforglemmelige? kanskje ikke, men fiffige, kostelige, til tider rørende øyeblikk. Publikum koser seg.

Kjersti Botn Sandal som Osvald. Foto: L-P Lorentz

Gjengangeren Hartmann

Nationaltheatrets gjenganger Sebastian Hartmann er tilbake på Hovedscenen. Denne gangen som maskinmester — og med stor angst for at hans Ibsenmaskin går i stykker. For Ibsenfestivalens åpningsforestilling er et vågestykke. Den tar for seg hele Ibsens verk, men blir ingen collage. Osvald fra Gengangere er gjennomgangsfiguren. Hvem vi ellers vil støte på og hva som vil utspille seg på scenen, vil variere fra kveld til kveld. "Vi er alle tungt forplikta på suksess og høyest mulig publikumsbelegg. Etter suksessen med Markens grøde har jeg vurdert det slik at vi sammen kanskje kan dra ut på en helt annen reise", sier Hartmann i intervju med Ibsen.net.

Sebastian Hartmann. Foto: Jens-Morten Hanssen
Sebastian Hartmann

Ibsenfestivalen er vår hovedpulsåre

Hanne Tømta, teatersjef ved Nationaltheatret

Teatersjef Hanne Tømta imøteser bestillingsverket Ibsenmaskin i regi av Sebastian Hartmann med stor indre spenning og popcorn-gleder seg til argentinske Daniel Veroneses versjon av Hedda Gabler. Nationaltheatrets Ibsenfestival fyller tjue år. Den er vår hovedpulsåre, vår aorta, oppsummerer Tømta i intervju med Ibsen.net.

Ibsen i NBdigital

Biblioteksbrukere flest stiller seg ikke lenger opp ved en skranke, men setter seg ned ved en datamaskin og gjør et søk. Nasjonalbiblioteket har gjennom sitt storstilte digitaliseringsprosjekt søkt å komme denne brukeradferden i møte ved å bli et digitalt nasjonalbibliotek. Alt skal digitaliseres, lyder mantraet. Per dags dato er til sammen over tre millioner digitale dokumenter tilgjengelig i det som kalles NBdigital. Av dette er om lag 26 000 relatert til Ibsen.

Søk i NBdigital fra Nasjonalbibliotekets nettforside

Vildanden som totalkunstverk

Plakat til Vildanden. Copyright: Vegard Vinge

Det spørs om Ibsens samtidsdramatikk noen gang vil bli den samme etter Ibsen-trilogien til Vegard Vinge og Ida Müller. Etter Et dukkehjem i 2006 og Gengangere i 2007 har duoen nå utforska den ideale fordring i Vildanden. Oppsetninga hadde premiere under Festspillene i Bergen i fjor og ble nylig vist på Black Box Teater i Oslo. Det har gitt nominasjon til Heddaprisens kategori årets forestilling og vakt betydelig internasjonal interesse.

"Dit store modige høvdingsind"

I anledning Bjørnson-året vil vi markere Henrik Ibsens og Bjørnstjerne Bjørnsons forhold som venner og konkurrenter. Ibsen så seg selv som stridsmannen som ville bringe nordmenn til å tenke stort, Bjørnson var ytringsfrihetens forkjemper som gjorde nordmenn stolte av sitt land og sitt språk. Historiene om skuffelser og rivalisering mellom Bjørnson og Ibsen er mange. Disse to diktermestrene i vår historie kjente hverandre i over femti år, og arbeidet, skrev og reiste i hverandres spor. Forholdet mellom dem var preget av vennskap og beundring, men er også en strømmåler for tidens kunstsyn og framtidshåp.

Bjørnson 1860
Freidig mot: Bjørnstjerne Bjørnson, 1860.