Hovedside » Arkiv » Nyhetsarkiv » Fruen fra havet på operaens hovedscene

Fruen fra havet på operaens hovedscene

Av: Benedikte Berntzen

Ingebjørg Kosmo
Ingebjørg Kosmo som Ellida Wangel. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett.

Det ble en mektig urpremiere på Ragnar Søderlinds opera Fruen fra havetpå Den Norske Opera & Ballets hovedscene 10. oktober. Musikkens fylde gjorde Ibsens følelsesladde tekst ære og satte publikum i en romantisk stemning som ledet tankene til Gustav Mahlers symfonier. Operaorkesterets hundre medlemmer under ledelse av musikksjef John Helmer Fiore førte an, og engasjerte solister formidlet fortellingen om havets makt, friheten og kjærligheten.

Komponist Ragnar Søderlinds bestemte retning er å holde seg innenfor nyromantikken fremfor et modernistisk lydbilde. Han ser det som en av den klassiske musikkens oppgaver å henvende seg til et bredere publikum, og hans metode er melodiøs og symfonisk kunstmusikk. Denne førstegangsoppføringen var en konsertant versjon av Fruen fra havet, men under urpremieren var det absolutte forventninger om at en full scenisk versjon snart vil finne sted.

 

Med 170 aktører på scenen og stødige solister er Fruen fra havet blitt en formidabel musikalsk opplevelse. Men noen stykker blir også (ufrivillig?) komiske, og jeg undrer om operapublikummet er vant til å høre libretto med for eksempel "den broderte fotskammelen til far" sunget av en sminket sopran. Men dette kan like gjerne tillegges den Ibsenske ironi, som med hell er beholdt: Når lærer Arnholm peker på at byen er "et slags møtested for verdenslivet", svarer den utålmodige Bolette: "Det er kun forbigående".

Fruen fra havet dreier seg om frihet og evnen til å ta ansvar for sine valg når lidenskapelige fristelser utfordrer og lokker. Som i mange andre Ibsendramaer kan tematikken ses som allmenngyldig, selv om komponisten i et intervju nylig påpekte at opera ikke er den greieste rammen for å drive aktuell samfunnsdebatt. Allikevel fant urfremføringen sted samme dag som Verdensdagen for psykisk helse. Liksom Ellida har mye til felles med mennesker med psykiske plager når hun sier at "det dragende ligger under", deler Dr. Wangel mange pårørendes erfaringer når han ønsker at hans kone skal få "sunnhet og fred i sinnet igjen". Han sier at hun er født som en del av havfolket, men mener også at "piller frir deg ikke fra fortiden. Bare virkeligheten kan gjøre deg frisk", en replikk som ikke bør kalles avleggs i dagens Norge.

Dramaet gir ingen fasiter på lengsler eller muligheter, men har en optimistisk slutt. I visse nøkkelscener er Fruen fra havets musikk lokkende i seg selv, og når Operakoret reiser seg og synger fra diktet "Brændte skibe": "Mod snelandets hytter, fra solstrandens krat, rider en rytter hver eneste nat", oppfattes det som et hint til Ibsens egen følsomhet. Som flere andre av Ibsens dramaer er nemlig Fruen fra havet skrevet i utlendighet, men med handlingen lagt til Norge.

Fruen fra havet er blitt et romantisk og melodiøst verk, og det er blitt en ambisiøs oppsetning. Solistene er tilstede med fylde og stort overskudd og takler med letthet de varierte arrangementene. Operaorkesteret spiller suggererende og med god energi og blir supplert av Operakoret i Ibsens dikt "Rejsesang" ("Vi vandre med frejdigt Mod"), "Bergmanden" og "Brændte skibe". Folkevisen "Agnete og Havmanden" og sang fra "Kalevala" omgir også Ibsens replikker.

Det er faktisk andre gang på bare et halvt år at en opera basert på Fruen fra havet har urpremiere. Den første var Alexander Munos opera i Heidelberg i april 2011. Flere Ibsen-dramaer som er gjort i operaform finnes i Ibsen.nets oversikt Operaer basert på Ibsens verker.