Hovedside » Arkiv » Nyhetsarkiv

Nyheter 2011

Tissetrengt Borkman

John Gabriel Borkman, fjerde del av Ibsen-sagaen til Vegard Vinge og Ida Müller, spilles nå på Volksbühnes Prater-scene i Berlin av et ensemble på hele 78 personer. Vildanden på Black Box Teater i Oslo i 2010, den desidert ypperste teateropplevelse undertegnede noensinne har hatt, danner min personlige referanseramme. Forventningene er skyhøye. Dette kan da umulig gå bra! Jeg har satt av rikelig med tid. Jeg er over atten. Sarte følelser har jeg lagt igjen hjemme. Jeg åpner alle sanser. Men de kan for faen ikke gjøre hva som helst i teaterkunstens og Henrik Ibsens navn, tenker jeg for å være skjerpet.

Fruen fra havet på operaens hovedscene

Det ble en mektig urpremiere på Ragnar Søderlinds opera Fruen fra havetpå Den Norske Opera & Ballets hovedscene 10. oktober. Musikkens fylde gjorde Ibsens følelsesladde tekst ære og satte publikum i en romantisk stemning som ledet tankene til Gustav Mahlers symfonier. Operaorkesterets hundre medlemmer under ledelse av musikksjef John Helmer Fiore førte an, og engasjerte solister formidlet fortellingen om havets makt, friheten og kjærligheten.

Pris- og stipenddryss i Skien

Hva har Tor Jonsson, Alf Prøysen og Henrik Ibsen til felles? De ble alle tre på ulike måter aktualisert under Skien internasjonale Ibsen-konferanse. Og de dukket alle tre opp i noe uvante geografiske omgivelser, Jonsson og Prøysen som pingviner i Sahara, Ibsen i form av teater- og kunstprosjekter i Libanon, Sudan, Namibia, Zimbabwe og Sør-Afrika. Dramatiker Lennart Lidström vant den nasjonale Ibsenprisen 2011 for sin sorgmuntre fabel om Tor Jonsson og Alf Prøysen, Pingviner i Sahara. Prosjektene "Nora’s Cloth", "Negotiating Ibsen in Southern Africa" og "Orient the Day. Ibsen travels to Lebanon. Two Generations Travel in Ibsen" mottok de internasjonale Ibsen-stipendiene for 2011. Alle prosjektene ble presentert under konferansen i Skien.

Henrik Ibsen i bronse

Pylon til Ibsensitatgata i Oslo. Foto: Alan Billyeald

Hver dag i sine senere år, og til nøyaktig samme tid, vandret Henrik Ibsen fra sitt hjem i Arbins gate og ned Karl Johans gate til stamkafeen Grand i Oslo. I 2009 ble prosjektet IbsenSitat, igangsatt i anledning Ibsenåret 2006, overlevert Oslo by. Nå er åtte pyloner over dikterens liv og virke plassert langs sitatgaten. Tirsdag 6. september kl. 11:00 foretas den offisielle avdukingen av ordfører Fabian Stang på Eidsvolls plass. Seremonimester er leder av Ibsenmuseet, Erik Henning Edvardsen. Dernest vil elever fra hiphopskolen Circle danse hele sitatgaten opp til Ibsenmuseet, og underveis avsløre samtlige ’ståpulter’ med kart og informasjonstekster.

Skien internasjonale Ibsen-konferanse 2011

19. og 20. september er datoene for årets Skien internasjonale Ibsen-konferanse. Tittel for konferansen er "Reading and staging Ibsen. Ibsen and contemporary Norwegian drama". Klikk på bildet under for program.

Klikk for program for Skien International Ibsen Conference 2011.

Noras forsvinningsnummer

Dukkehjem - figurlig talt etter Ibsen. Plakatdesign: Adam Bartley

Et dukkehjem iscenesettes paradoksalt nok som oftest uten dukker. Nora går fordi hun innser at hun er blitt behandla som ei dukke, en tilværelse hun må bryte ut av for å realisere seg selv og bli et selvstendig og uavhengig menneske. I stykket framstilles dette metaforisk. Nora er ikke ei dukke, hun behandles som om hun var det. I "Dukkehjem - figurlig talt etter Ibsen" snur Kattas Figurteater Ensemble på denne flisa.

Solstad og Ibsen

Grafikk: Tank Design

Under et internasjonalt Ibsen-seminar i Beijing i mai 1995 entra Dag Solstad talerstolen og hevda at Ibsen ikke "har hatt noen stor betydning for meg". Hvis han skulle ha nevnt tjue forfattere som han setter usedvanlig pris på, ville han "sannsynligvis ha glemt å nevne ham" (Solstad 1995a, 34). Når Solstad nå fyller 70 år og vi benytter anledninga til å undersøke Ibsen-referanser i hans samlede forfatterskap, kommer vi i stuss. Blant norske samtidsforfattere fins det nemlig ingen som har gått så tett i dialog med Ibsen som vår jubilant.

Ibsen i nasjonens hukommelse

Hva er nasjonens hukommelse? I forbindelse med 200-årsjubileet for Universitetet i Oslo stiller Nasjonalbiblioteket seg selv og sitt publikum dette spørsmålet. En jubileumsutstilling forberedes som skal åpne 24. august, og publikum inviteres til å bestemme innholdet i utstillingen ved å stemme på utvalgte gjenstander i bibliotekets samling. Blant gjenstandene er Fjernsynsteatrets Vildanden med Anne Marit Jacobsen som Hedvig, et foto av Henrik Ibsen i Karl Johans gate i Kristiania og Lillebil Ibsen i Anitras dans fra Peer Gynt. Delta i avstemningen på nettstedet Nasjonens hukommelse.

Kejser og Galilæer for første gang på scenen i England

Londons teaterpublikum kan vente seg "en katedral av lyd og ritualer" i sommer, når Kejser og Galilæer settes opp for første gang i England. Nasjonalteatrets hovedscene The Olivier, som bærer sitt navn etter teatrets første leder og britisk teaters leading man Lawrence Olivier, blir arenaen for fyrst Julians odyssé gjennom tro og seier, politisk motstand og personlig tvil. Kejser og Galilæer i ny bearbeidelse har premiere i London 15. juni.

poster

Hedda på hyttetur

"Henrik Ibsen tett på"

Juni Dahr som Hedda. Foto: Anders Lien

lyder programerklæringen til Visjoner Teater, som 12. mai hadde premiere på Hedda Gabler i nyrestaurerte Sæterhytten på Dronningberget på Bygdøy i Oslo. Og det er vitterlig ikke mye om å gjøre. Dramaet om generaldatteren Hedda utfolder seg centimeter foran oss. Vi publikummere må stadig trekke til oss beina, så Jørgen Tesman i Lars Øynos langbeinte skikkelse ikke snubler. Hedda (Juni Dahr) har heldigvis diskresjon nok til å rette pistolen til tinningen og skyte seg på utsiden av Sæterhytten. Hadde hun ikke gjort det, hadde hun falt død om i fanget på oss.

Unik samling av Ibsen på film og video i Nasjonalbiblioteket

Som en del av verdens største Ibsensamling kan Nasjonalbiblioteket tilby hele 300 titler av og om Ibsens verker på film og video. Dette audiovisuelle materialet består av filmatiseringer, fjernsynsteaterproduksjoner og opptak av teaterforestillinger på DVD og VHS, samt filmede Ibsen-konferanser og seminarer. Materialet kommer fra land fordelt på seks kontinenter og spenner over et tidsrom på nesten hundre år, fra den svenske stumfilmen Terje Vigen (1916) til den engelske forestillingen The Emperor Self (2010).
Samlingen inneholder gamle skatter, men også ukjente og mer overraskende framstillinger. Alle er tilgjengelig for påsyn i Nasjonalbibliotekets lokaler.

Når vi døde vågner i en visuell versjon fra Litauen i 2010 kan du se i Nasjonalbibliotekets lokaler. Foto: Saulius Varnas.

Ibsen og læren om selvet

Ei skuespillerinne entrer scenen, presenterer seg selv som en skuespiller som entrer en scene. Hun sier åpningsreplikken inn i en mikrofon. En skuespiller som presenteres som regissøren kommer inn, gir henne ei manuskriptbok. Skuespillerinna leser opp den eksakt samme åpningsreplikken som hun nettopp har sagt, fra boka. Hun viser fram manuskriptboka til publikum. Den har kun blanke sider.

Mahdi Yahya
Mahdi Yahya

Nora og naboen i etasjen over

Teheran, april 2006. Soverommet til 22 år gamle Sanaz Bayan. Ei teatergruppe danna av henne øver inn tredje akt av Ibsens Et dukkehjem, oppgjørsscenen mellom Nora og Torvald mot slutten. I Bayans versjon slår Torvald Nora. Den noe sadistiske naboen i etasjen over, konemishandler på ordentlig, hører spetakkelet og ringer politiet. Ensemblet blir arrestert, naboen anklager dem for å bedrive prostitusjon. Teaterkunst kolliderer med virkeligheten på en absurd og svært ubehagelig måte. Farsen ender til og med opp i retten. Men saken avsluttes til fordel for Bayan og hennes teaterensemble.

Sanaz Bayan. Foto: Jens-Morten Hanssen
Sanaz Bayan

Ibsen mest spilt i Oslo

Ågot Sendstad som Nora. Foto: Gisle Bjørneby
Ågot Sendstad som Nora, Nationaltheatret. Foto: Gisle Bjørneby

New Delhi bød på Ibsen-festival for tredje året på rad. I fjor kunne byens teaterpublikum få med seg fem ulike Ibsen-premierer. Sammenbrudd i den politiske dialogen mellom Norge og Kina til tross: I Kina ble Ibsen i 2010 spilt ti ganger mer enn i Danmark. Bare i Nanjing kunne man i oktober overvære sju Ibsen-premierer. Men Oslo er fortsatt ubestridt Ibsen-hovedstad. I alt ti Ibsen-premierer fant sted i Oslo i løpet av 2010. På verdensbasis hadde i alt 179 Ibsen-oppsetninger premiere i løpet av kalenderåret. Oppsetningene fordeler seg på 39 land.