Hovedside » Arkiv » Nyere Ibsen-publikasjoner » Ibsen-publikasjoner i 2013

Ibsen-publikasjoner i 2013

Peter Larsen: Ibsen og fotografene. 1800-tallets visuelle kultur

Universitetsforlaget, Oslo 2013.

Ibsen og fotografene er den første samlede presentasjonen av de ca. hundre fotografiene som finnes av Henrik Ibsen. Peter Larsen beskriver bildene i deres kultur- og fotohistoriske kontekst og viser hvordan Ibsen formet og kontrollerte sitt visuelle uttrykk. Ibsen brukte sitt fotografiske image i oppbyggingen av sosiale nettverk og i markedsføringen av forfatterskapet. Boka presenterer og analyserer dette unike materialet og bruker det som utgangspunkt for en bred beskrivelse av 1800-tallets visuelle kultur og av fotografiets sentrale rolle i den norske nasjonsbyggingen. Forfatteren viser også hvordan innsikt om fotografene og fotokunsten på Ibsens tid kan kaste nytt lys over Vildanden.
Boka er gjennomillustrert med nærmere 200 bilder fra perioden. Nasjonalbiblioteket har fremskaffet de fleste bildene i boka.

˜*˜
Anne Marie Rekdal: Ibsens to kvinner

Anne Marie Rekdal: Ibsens to kvinner. Fra Catilina til Når vi døde vågner

Vidarforlaget, Oslo 2013.

Henrik Ibsen er blitt verdenskjent dramatiker på grunn av kvinneskikkelser som Nora og Hedda, men i en rekke drama er helten en mann stilt mellom to kvinner. Den ene er han gift med, den andre er oftest en eksotisk, fremmed kvinne som vinner heltens begjær - før hun trekker ham i døden. Heltens forhold til de to kvinnene dreier seg alltid om begjær - erotisk begjær og begjær etter penger, makt og ære, eller etter å skape kunst. Og det dreier seg om dødsbegjær og skyld.
Anne Marie Rekdal viser i boka hvordan de to kvinnene er aktører i den realistiske handlingen, samtidig som de symbolsk iscenesetter den mannlige heltens fantasier og begjær. Kvinnenes symbolske betydninger kan kobles eller splittes opp, fortettes og forskyves, eller de kan spaltes ut i tre skikkelser som i Edvard Munchs Livets dans fra 1899 der den ene kvinnen er kledd i uskyldens hvitt, den andre i det erotiske begjærets rødt, og den tredje i dødens svart.

˜*˜

Jon Nygaard: «... af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien

Akademika forlag, Oslo 2013.

Boken er et referanseverk for alle kommende biografier om Henrik Ibsen. Den påviser en lang rekke feil og unøyaktigheter i tidligere fremstillinger av Henrik Ibsens slekt og bakgrunn i Skien. Ved å kartlegge Skiens forutsetninger og et bredere spekter av Ibsens slektshistorie enn noen før har gjort, avdekker boken at Norges største dikter gjennom tidene hadde helt enestående sosiale og kulturelle forutsetninger. Funnene i boken er originale og vil være viktige i fremtidig Ibsen-forskning. Med denne boken er fagmiljøet nødt til å stille mange og grundige spørsmål ved måten Henrik Ibsens biografi og diktning er blitt fremstilt på. Boken bør også vekke interesse blant et bredere historieinteressert publikum.

˜*˜

Giuliano D'Amico: Domesticating Ibsen for Italy : Enrico and Icilio Polese's Ibsen Campaign

Edizioni di Pagina, Bari 2013.

Why would Italian theatregoers not stop laughing when Henrik Ibsen’s characters talked about ‘the wild duck’? Why did Ghosts become Ibsen’s greatest success on the Italian stage, in contrast to its reception elsewhere in Europe? What kinds of challenges did Ibsen’s translators and middlemen face in Italy, and how did local audiences react to this new drama from the North? Domesticating Ibsen for Italy addresses such questions and investigates the radical transformations which occurred to Ibsen’s texts when they were first introduced in Italy. Domesticating Ibsen for Italy focuses on the ‘Ibsen campaign’ run between 1891 and 1894 by the theatrical agents Enrico and Icilio Polese, who translated and introduced eight plays by Ibsen to the Italian stage. On the basis of extensive archival research and textual analysis of the translations, this book documents how the Poleses contributed to Ibsen’s canonization by moulding and marketing a new, ‘Italian’ Ibsen.

˜*˜

Ståle Dingstad: Den smilende Ibsen. Henrik Ibsens forfatterskap - stykkevis og delt

Senter for Ibsen-studier, Oslo 2013.

På sitt beste klarer Henrik Ibsen å trollbinde publikum med sorg og glede, frykt og medlidenhet, humor og latter. Ser vi på den omfattende Ibsen-forskningen, er det ikke like lett å la seg trollbinde. Men uansett er det grunn til å fremheve at det komiske ikke er fraværende, hverken hos Ibsen eller i Ibsen-forskningen. Det har bare kommet i andre rekke. Slik mye av Henrik Ibsens forfatterskap har kommet i andre rekke. Regnskapsbøkene for eksempel, brevene og komediene.

Ibsen har nok ofte figurert som den fremste representanten for det moderne gjennombrudd i Norden. Denne boken forsøker i stedet å se på forutsetningene for Ibsens dramatikk og plasserer ham som en suksessrik komedieskriver i tradisjonen fra Ludvig Holberg. Med stykker som Kjærlighetens Komedie (1862), De unges Forbund (1896), Samfundets støtter (1877) og En folkefiende (1882) gjør Ibsen stor suksess på bokmarkedet og på teaterscenene. Om vi skal oppsummere Ibsens innsats som dramatiker, kan vi godt si at den besto i å skyve interessen, kvaliteten og prestisjen fra vers til prosa, fra det historiske til det samtidige, fra det tragiske til det komiske.

˜*˜

Narve Fulsås (red.): Biografisk leksikon til Ibsens brev - med tidstavle

Senter for Ibsen-studier, Oslo 2013.

Leksikonet inneholder opplysninger om alle som Ibsen korresponderte med og alle som er omtalt i hans brev, i alt 1615 personer. Det er lagt vekt på personenes Ibsen-tilknytning. Her er opplysninger om alt de måtte ha skrevet om Ibsen, hvilke Ibsen-forestillinger de har deltatt i, personlige møter, forretningsmessige forbindelser, og så videre. Til sammen gir opplysningene et bilde av Ibsens sosiale nettverk, hans forhold til forleggere, oversettere, teatre og formidlere, hans intellektuelle horisont og hans politiske samtid. Leksikonet inneholder dessuten omtale av institusjonelle brevmottakere og en tidstavle med alle utgivelser og teaterpremierer og med de viktigste oversettelser og oppsetninger utenfor Norge.

˜*˜