Hovedside » Liv og verk » Ibsen som billedkunstner

Henrik Ibsen som billedkunstner - Forord

Med tilnærmet kronologisk fortegnelse over samtlige tegninger, illustrasjoner og malerier fra dikterens hånd.

Av Erik Henning Edvardsen
© Edvardsen / Ibsen-museet, Oslo
Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen, Oslo 2002

Erik Henning Edvardsen er leder av Ibsen-museet i Oslo, og medlem av både Norsk Faglitterær forfatterforening og LINO – skribentenes klareringstjeneste.

Vi gjør oppmerksom på lovverket, og at de samme forfatterretter og arkivrettigheter til billedsamlinger gjelder for nettbøker som for trykte publikasjoner. Det fordres vanlig skikk og bruk ved sitater med henvisning og referanse til kilden. Større deler eller det hele kan ikke publiseres eller mangfoldiggjøres uten samtykke fra forfatter i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk.

Forord

Dette er en foreløpig nettversjon av en påtenkt bok om Henrik Ibsen som billedkunstner og illustratør. Også som dramatiker og poet var Ibsen billedmaker, en forfatter som la særdeles stor vekt på det visuelle inntrykk. Dette kan vi også se på de ofte nitide sceneanvisninger i dramaene. Som sceneinstruktør ved Det norske Theater i Bergen hadde Ibsen ansvar for de tekniske løsninger og scenedekoren. Vi vet ikke på hvilken måte Ibsen assisterte sin tegnelærer Ludvig Losting i å utføre slike, men vi kjenner enkelte dekorasjonsskisser og en hel serie draktakvareller fra Ibsens hånd til Olaf Liljekrans foruten noen skisser til Gildet paa Solhoug – begge fra Bergenstiden. Mye tyder på at han selv som artistisk direktør for Kristiania norske Theater fortsatte denne geskjeft om enn i mindre målestokk. Så ga da også Ibsen den programartikkel i en tale til studentene i Kristiania i 1874, at; ”Det at Digte er igrunden ikke andet end at se.”

Flere påstander om at Henrik Ibsen er eller kan være kunstner bak ulike tegninger og malerier har blitt fremmet overfor Ibsen-museet i Oslo etter at en temautstilling om Henrik Ibsen som billedkunstner ble åpnet i anledning Ibsen-festivalen høsten 2000. Flere av bildene har vært under nøye vurdering, men er gitt en foreløpig negativ dom, og vil ikke bli lagt frem før identifiseringen er fullført. Vi må med rimelig sikkerhet kunne gå ut fra at Ibsen er opphavsmann før vi setter ”nye” bilder inn i registeret. Det er imidlertid en tanke at også bildene vi avviser som originale verk av Ibsen vil bli presentert i en egen seksjon. Blant disse finnes en hel serie miniatyrportretter signert av en eller annen ”Ibsen”, som forutsetter kunstnerens tilstedeværelse i Vest-Sverige i 1846. Bildene har til og med vært utstilt som dikterens bilder med norske Ibsen-eksperter til stede på åpningen.

Ibsen-museets utstilling blir permanent, men er under kontinuerlig utvikling. I tråd med nettverksversjonens appendiks vil utstillingen få et eget raritetskabinett for 'falske' Ibsen-bilder og en egen avdeling for historiske reproduksjoner og humoristiske kommentarer til bildene. Arbeidet med komplettering av utstillingen vil i fortsettelsen gå parallelt med oppdateringen av nærværende nettbok, og når alle data er brakt til veie – en utgivelse også i bokform.

Det finnes dessuten en håndfull malerier i ukjent privat eie, som vi kun har svart-hvitt bilder av, eller for dårlige fargereproduksjoner av, og som vi derfor savner fullgode kopier av. Vi oppfordrer alle som har opplysninger om Ibsen-bilder eller slike bilder i privat eie om å ta kontakt med Ibsen-museet, tel. 22 55 20 09 eller e-mail: ibsen@norskfolke.museum.no

En samling artikler om de ulike epoker og temaer i tilknytning til Ibsens tegninger, illustrasjoner og malerier er under utarbeidelse. Fremstillingen vil ta for seg Ibsens forhold til sine læremestre Mandt, Losting og Bagge, Ibsen som ukebladsillustratør, tegninger og malerier i forbindelse med teaterarbeid og senere i tilknytning til manuskriptene, de dekorative gavesedlene til hustruen Suzannah, mm.

Billedtittelen refererer i første rekke til titler Ibsen selv eller hans venner har gitt bildene, til identifiserte stedsnavn, rollefigurer og personnavn, eller subsidiært til rent deskriptive beskrivelser av bildene. Så kommer realopplysningene hvor en finner op pgitt teknikk, materiale og billedmål, eventuelt nummer i Otto Louis Mohrs fortegnelse (OLM = Otto Lous Mohr: Henrik Ibsen som maler. Kunst og kulturs serie. Oslo 1953) og Øyvind Ankers brevregister (ØA = Øyvind Anker: Henrik Ibsen brev 1845-1905. Ny Samling. I: Brevteksten. Daniel Haakonsen et al (red): Ibsenårbok 1979. Oslo 1979), institusjon som eier bildet, eventuelt katalognummer, eller anonymisert privat eier (P.e.). I tilfeller hvor originalforelegget ellers ikke er kjent refereres det til xylografiske trykk, strekklisjeer og avfotograferinger. Bilder vi bare kjenner av omtale eller kun som reproduksjoner har kildehenvisning til denne og formuleringen; ”Originalen er trolig gått tapt”. Under tittel, realopplysning og henvisninger har vi sitert relevante omtaler av bildene, billed- og litteraturreferanser.

EHE.