Hovedside » Arkiv

Ibsen og læren om selvet

Ei skuespillerinne entrer scenen, presenterer seg selv som en skuespiller som entrer en scene. Hun sier åpningsreplikken inn i en mikrofon. En skuespiller som presenteres som regissøren kommer inn, gir henne ei manuskriptbok. Skuespillerinna leser opp den eksakt samme åpningsreplikken som hun nettopp har sagt, fra boka. Hun viser fram manuskriptboka til publikum. Den har kun blanke sider.

Mahdi Yahya
Mahdi Yahya

Nora og naboen i etasjen over

Teheran, april 2006. Soverommet til 22 år gamle Sanaz Bayan. Ei teatergruppe danna av henne øver inn tredje akt av Ibsens Et dukkehjem, oppgjørsscenen mellom Nora og Torvald mot slutten. I Bayans versjon slår Torvald Nora. Den noe sadistiske naboen i etasjen over, konemishandler på ordentlig, hører spetakkelet og ringer politiet. Ensemblet blir arrestert, naboen anklager dem for å bedrive prostitusjon. Teaterkunst kolliderer med virkeligheten på en absurd og svært ubehagelig måte. Farsen ender til og med opp i retten. Men saken avsluttes til fordel for Bayan og hennes teaterensemble.

Sanaz Bayan. Foto: Jens-Morten Hanssen
Sanaz Bayan

International Ibsen Scholarships 2011

The International Ibsen Scholarships will be handed out for the 4th time in 2011. The scholarships are meant to act as incentives for critical discourse in regards to existential and society-related subject matters concerning Henrik Ibsen. Scholarships are applicable to individuals, organizations or institutions within the artistic community. The scholarship funds amount to 1.000.000 NOK (approx. 125.000 Euro / 160.000 US Dollars) and will be awarded to Ibsen-related projects world wide. The application deadline for The International Ibsen Scholarships is 15th April 2011.

Ibsen mest spilt i Oslo

Ågot Sendstad som Nora. Foto: Gisle Bjørneby
Ågot Sendstad som Nora, Nationaltheatret. Foto: Gisle Bjørneby

New Delhi bød på Ibsen-festival for tredje året på rad. I fjor kunne byens teaterpublikum få med seg fem ulike Ibsen-premierer. Sammenbrudd i den politiske dialogen mellom Norge og Kina til tross: I Kina ble Ibsen i 2010 spilt ti ganger mer enn i Danmark. Bare i Nanjing kunne man i oktober overvære sju Ibsen-premierer. Men Oslo er fortsatt ubestridt Ibsen-hovedstad. I alt ti Ibsen-premierer fant sted i Oslo i løpet av 2010. På verdensbasis hadde i alt 179 Ibsen-oppsetninger premiere i løpet av kalenderåret. Oppsetningene fordeler seg på 39 land.

Fjeldfuglen blir helaftens opera

Grusomhetens Teaters Fjeldfuglengjør suksess på teaterscener verden over: i Tyskland, England, Polen, Frankrike og nå nylig i India. Musikken til oppsetninga er skrevet av komponisten Filip Sande.

Filip Sande. Foto: Jens-Morten Hanssen
Filip Sande

Nå er han i ferd med å komponere en helaftens opera av stoffet. Vi møtte Filip Sande, som er født i Trondheim, til intervju og ba ham først forklare oss følgende forhold: Ibsen påbegynte Fjeldfuglen som romantisk opera i 1859. Han tok kontakt med Trondheims-komponisten Martin Andreas Udbye for å få skrevet musikk. Men Ibsen fullførte aldri librettoen, og prosjektet ble skrinlagt. Noen-og-hundre år seinere gjenfødes Trondheims-komponisten i form av Filip Sande. Han fullfører Ibsens plan.

Ibsen for nye tider: Ibsen i Kina 1918-2010

For andre gang på to år har jeg reist til Kina med Ibsen som mål og middel. Jeg dro for å overvære en danseforestilling av Et dukkehjem i Beijing og studentfestivalen International Ibsen Festival for University Students i Nanjing. Noen uker tidligere ble Fruen fra havet satt opp som tradisjonell Yue Opera i Hangzhou, samtidig med symposiet "Ibsen and Interculturalism in China". Senere denne måneden gjenopptas Lin Zhaohua Theatre Studios Bygmester Solness, med to av Kinas mest anerkjente film- og teaterskuespillere i hovedrollene. Interessen for Ibsen henger sammen med landets utvikling - og individets stilling.

Den afrikanske Ibsen

Jeg sitter i Kenya Airways KQ 702 på vei fra Nairobi til Lusaka for å delta i den aller første internasjonale Ibsen-konferansen på afrikansk jord. "Ibsen Through African Eyes" er konferansetittelen. Hvilken nasjonalitet har mine øyne, spør jeg meg selv. Siden flyet tok av fra Gardermoen i Oslo har jeg nilest Lonely Planets guidebok om Zambia. Jeg føler at øynene mine er i ferd med å bli afrikanske, i hvert fall kanskje ett av dem. Verden blir jo som kjent mindre og mindre. Globaliseringen gjør oss alle like. De første menneskene var afrikanere. Vel, i så fall var også Ibsen afrikaner. Og jeg, som afrikansk europeer, er på vei til et afrikansk slektstreff. Kanskje ikke så nøye at jeg ikke vet så mye om Zambia på forhånd.

Med Delhi Ibsen Festival til røttene av indisk kultur

I 2008 fikk tidligere lege, nå instruktør, lysdesigner og leder for det private Dramatic Art & Design Academy (DADA), Nissar Allana, i oppdrag av den norske ambassade i New Delhi å lede Delhi Ibsen Festival. Den tredje festivalen er nå under opprulling og forventningene er høye i Norge så vel som i India. Årets nye tilskudd er en studentfestival med fem produksjoner basert på Ibsens verker for videre å styrke utviklingen av et nytt perspektiv på Ibsen. En ny-introduksjon av Ibsens verker for unge har vært et av festivalens mål fra starten. Studentfestivalen går av stabelen mellom 22. og 26. september og Delhi Ibsen Festival mellom 30. november og 6. desember. I år vil festivalen fokusere på tradisjoner og ritualer fra ulike delstater, siden "India handler kun om sine delstater", sier Allana.

Festival Poster
The Delhi Ibsen College Festival plakat. Klikk for større bilde.

Ringve til topps i Ibsenstafetten

Ringve videregående skole i Sør-Trøndelag gikk seirende ut av årets Ibsenstafett med forestillingen "Heddas dukker". Finalen var en del av Ibsenfestivalen i Oslo og fant sted på Nationaltheatrets Amfiscene mandag 6. september. Det er andre gangen på rad at elever fra Ringve vinner Ibsenstafetten.

Kate Pendry vant Ibsenprisen

Kate Pendry. Foto: Dag Jenssen
Kate Pendry.
Foto: Dag Jenssen

Under en festaften i Skien onsdag kveld i forbindelse med Skien International Ibsen Conference ble Kate Pendry tildelt den nasjonale Ibsenprisen for 2010. Pendry var nominert til prisen sammen med Espen Aukan og Lars Saabye Christensen. Hun vant prisen for stykket Erasmus Tyrannus Rex og fikk utdelt prisen av kulturminister Anniken Huitfeldt.

Gresk frue på randen av vanvidd

Gjestespill fra selveste Grekenland. Det må bli bra. Det var jo der det hele starta med de dionysiske fruktbarhetsritualene for 2500 år siden. Dette kan de, tenkte jeg da jeg satte meg ned for å se I kiara apo ti thalassa, eller Fruen fra havet som er den hjemlige tittelvarianten. Men så er det Eirik Stubø som har regien da, kom jeg på. Hans iscenesettelser er så cerebrale. De taler til topplokket, men neglisjerer nærmest fullstendig de øvrige av kroppens sanser. Det toppa seg med hans Rosmersholm som åpna Ibsenfestivalen i 2008. Der skuespillerne bevegde seg i geometriske mønstre var det som å se et sjakkparti. Sjakk kan være kunst, bevares, men ikke scenekunst. Det var kjedelig.


Ellida (Maria Nafpliotou).

Borkman og malmen

John Gabriel Borkman er intenst opptatt av malm. Det er det første og det siste han snakker om i stykket som bærer hans navn. I scenen hvor han introduseres sammenligner han Frida Foldals pianospill med tonene fra den syngende malmen nede i gruvene. I siste scene, sekunder før han dør ved at en "malmhånd" griper ham om hjertet, snakker Borkman om "de bundne millioner; jeg føler malmårene, som strekker sine buktede, grenede, lokkende armer ut etter meg". Jeg har laga meg en lakmustest for oppsetninger av John Gabriel Borkman. Oppsetninga er bra i den grad den klarer å få malmen i stykket til å synge. Klarer Schaubühnes oppsetning i regi av Thomas Ostermeier det? I grunnen ikke.

Ibsen-tradisjonens nullpunkt

Det beste vi kan si om Ibsenmaskin, bestillingsverket til Ibsensfestivalens tjueårsjubileum, som sannsynligvis er ment som en lekfull og assosiasjonsskapende kommentar til norsk teaters Ibsen-tradisjon, er at ensemblet gir oss noen ubetalelige teaterøyeblikk, uforglemmelige? kanskje ikke, men fiffige, kostelige, til tider rørende øyeblikk. Publikum koser seg.

Kjersti Botn Sandal som Osvald. Foto: L-P Lorentz

Gjengangeren Hartmann

Nationaltheatrets gjenganger Sebastian Hartmann er tilbake på Hovedscenen. Denne gangen som maskinmester — og med stor angst for at hans Ibsenmaskin går i stykker. For Ibsenfestivalens åpningsforestilling er et vågestykke. Den tar for seg hele Ibsens verk, men blir ingen collage. Osvald fra Gengangere er gjennomgangsfiguren. Hvem vi ellers vil støte på og hva som vil utspille seg på scenen, vil variere fra kveld til kveld. "Vi er alle tungt forplikta på suksess og høyest mulig publikumsbelegg. Etter suksessen med Markens grøde har jeg vurdert det slik at vi sammen kanskje kan dra ut på en helt annen reise", sier Hartmann i intervju med Ibsen.net.

Sebastian Hartmann. Foto: Jens-Morten Hanssen
Sebastian Hartmann